Først må jeg si at jeg aldri har brukt Hotmail som primær epost-tjeneste, så denne artikkelen fokuserer på hvordan Microsoft Live Hotmail (puhh!) fungerer sammenlignet med Outlook og Gmail. Når du logger deg på Hotmail så av en og annen merkelig grunn så får du ikke direkte tilgang til din innboks. Du får opp en startside med veldig mye informasjon om høydepunkter (!) i Hotmail og hva som skjer på Messenger og sosiale nettsteder. Det er med andre ord ikke så veldig forskjellig fra i dag. Selve innboksen er blitt mer elegant, mindre rot, renere design og den har fått noen virkelig gode nye funksjoner. Du kan merke en epost og basert på dette velge å kategorisere eposten i mapper, slette de etc. Det er skrevet en rekke artikler om nye Hotmail, og jeg vil anbefale deg å lese disse:

• VG: Hotmail i strupen på Gmail
• Dinside: Kraftig forbedret Hotmail

Hotmail vs Gmail

Jeg har nå testet nye Hotmail i 2 uker og min konklusjon er enkel: Hotmail skal integrere så mye forskjellig at det blir mer enn en enkel epost tjeneste. Epost funksjonene er ikke på langt nær så god som Gmail. Hotmail har fått noen funksjoner som Gmail ikke har, men de er ikke avgjørende for brukervennligheten. Jeg savner en enkel måte å se konversasjoner på. Jeg savner det at epost klienten bruker hele nettleservinduet. Jeg liker ikke animerte annonser som stjeler oppmerksomhet. Jeg synes det er trist at jeg ikke kan bruke et eget domene. Listen er lang over ting som ikke er på plass, så mitt førstevalg er fortsatt Gmail.

Innovasjonprosjekter, forretningsutviklingsprosjekter og forbedringsprosjekter er så ulik at de må ha ulik malverk for beslutningsunderlag

Hva er så den store forskjellen? I både forretningsutviklingsprosjekter og forbedringsprosjekter så har selskapet gjennomført en rekke prosjekter tidligere. Basert på dette så vet man hel del:

1. milepæler er kjent
2. kostnadene er kjent
3. inntektspotensialet kan enkelt regnes ut
4. beslutningstakere og eiere av resultatet er kjent
5. risikoelementene kan håndteres
6. markedet og målgruppen er til dels kjent

Det er derfor veldig enkelt å lage en mal for forretningsplaner for denne type prosjekter. Når det gjelder innovasjonsprosjekter er punktene i listen over like lett å definere. Det er i mye sterkere grad risiko involvert i prosjektet, og det meste er ukjent for virksomheten (markedet, teknologien, ressursene som behøves o.l.) Det bør derfor være et annet malverk for beslutninger for innovasjonsprosjekter. I innovasjonsprosjekter er målet å kunne nå neste milepæl, da milepælene etter dette i stor grad er ukjent (man lærer mens man går). Beslutningen man spør etter i denne type prosjekter blir da å få aksept og/eller ressurser til å nå neste milepæl. Det kan derfor være hensiktsmessig å kalle dette en “Business Milestone Plan”. Jeg har under laget en disposisjon som man kan følge: Business Milestone Plan 1.0

1. OPPORTUNITY OVERVIEW
   1. Business idea
   2. Strategic fit with corporate visions, goals and strategies
   3. Potential benefits
2. PRODUCT, SERVICES AND VALUE PROPOSITION
   1. User scenarios
   2. Product and services
   3. Customer value
   4. Company value
3. CUSTOMER INSIGHT
   1. Trends
   2. Initial interviews
   3. Internal research
4. MARKET, COMPETITION AND MARKETING
   1. Target group
   2. Market growth drivers
   3. Competitors
5. ORGANIZATION AND MANAGEMENT
   1. The current team
   2. Competencies gap
   3. Management
6. IMPLEMENTATION AND MILESTONES
   1. High level milestone plan
   2. Plan for reaching Business Milestone Plan 2.0
7. RISK
   1. Technology
   2. Market
   3. Organizational
   4. Resources

Når man har dette klart og fått beslutte å jobber videre med prosjektet, så blir neste leveranse en Business Milestone Plan 2.0

1. EXECUTIVE SUMMARY
2. OPPORTUNITY OVERVIEW
   1. Business idea
   2. Strategic fit with corporate visions, goals and strategies
   3. Potential benefits
3. PRODUCT, SERVICES AND VALUE PROPOSITION
   1. User scenarios
   2. Product and services
   3. Entry product and services
   4. Customer value
   5. Company value
   6. Long term product and service vision
4. CUSTOMER INSIGHT
   1. Trends
   2. Initial interviews
   3. Internal research
   4. Customer feedback from Pilot
   5. Statistics
5. MARKET, COMPETITION AND MARKETING
   1. Selected entry market
   2. Target group
   3. Total market, market segment and sizes
   4. Market growth drivers
   5. Competitors
   6. Short term strategy
   7. Use of corporate marketing and sales resources
   8. Long term strategy for accelerating growth
6. BUSINESS MODEL
   1. Value Chain
7. ORGANIZATION AND MANAGEMENT
   1. The current team
   2. Competencies gap
   3. Management
8. IMPLEMENTATION AND MILESTONES
   1. High level milestone plan
   2. Actions plan
   3. Transition plan
9. RISK
   1. Technology
   2. Market
   3. Organizational
   4. Resources
10. FINANCIAL PLAN
    1. Staged investment
    2. Budget for delivering Business Milestone Plan 3.0
    3. Financial statement
    4. Best/Base/Worst Case Scenarios
    5. Key driver to income and costs
    6. Benefits

Se også PDF og Word dokument med innholdsfortegnelsen

1. Organisasjon innebærer en koordinering av menneskelig og materielle ressurser for å nå oppsatte mål.
2. Marked er en merkelapp på de kunde- og brukergrupper innovasjonen er rettet mot.
3. Finansiering er en integrert bestanddel av enhver innovasjonsprosess. Innovasjoner er avhengig av tilgang på økonomiske midler.
4. Teknologi er et uttrykk for relasjoner mellom mennesker, ideer og objekter (materielle ting).
5. Regelverk referer seg til spilleregler og betingelser for handling. Regulering former økonomisk liv, markedets aktivitet og bedriftens atferd. Regelverk kan skape barriere, men også inncentiver til innovasjon.

Kilde: forskning.no Les mer i artikkelen: Hernes, Tor, Koefoed, Anne Louise (red) 2007: *Innovasjonsprosesser – Om innovasjoners odyssé*, Fagbokforlaget.

1. Arbeidsoppgavene må oppleves som utfordrende
2. Samhandling med andre medarbeidere må oppleves som positiv
3. Toppledelse må vise at den støtter kreativitet i praksis
4. Medarbeidere må ha god relasjon til nærmeste leder
5. Legge til rette for intellektuell stimulering og variasjon
6. Risikovillighet og fleksibilitet

Heldigvis er det håp for de som ikke bobler over av kreative innfall. – Det synes å være mulig å lære seg metoder og teknikker for å bli mer kreativ, sier Øyvind L. Martinsen. Men slik trening vil ikke ha noen langvarig effekt om ikke arbeidsmiljøet oppleves som positivt eller stimulerende for kreativitet. Kilde: forskning.no

- Selv om innovasjonsprosesser kan utvikle seg vidt forskjellig, har innovasjoner likevel det til felles at de er et resultat av et dynamisk samspill mellom ulike faktorer som ledere og entreprenører konsentrerer handlinger, problemløsninger og beslutninger rundt, fremholder Anne Louise Koefoed.

Ledere må skape handling og aktivitet innefor de fem faktorene for å få til innovasjon og utvikling.

- Vi ser altså på faktorene som handlings- og innsatsområder i en innovasjonsprosess, sier Koefoed.

Løsninger må på plass og velges innen disse fem fokusområdene for at innovasjonsprosjektet kan realiseres. Gjennom en bedre forståelse av samspillet og dynamikken i innovasjonsprosessen, vil ledere bli bedre rustet til å manøvrere organisasjonen samt navigere i prosessene Selve innovasjonen kan være en teknologi, et konsept, en tjeneste eller et produkt. Veien frem til innovasjonen vil påvirkes av de fem faktorene i BI-forskernes innovasjonsmodell:

1. Organisasjon innebærer en koordinering av menneskelig og materielle ressurser for å nå oppsatte mål.
2. Marked er en merkelapp på de kunde- og brukergrupper innovasjonen er rettet mot.
3. Finansiering er en integrert bestanddel av enhver innovasjonsprosess. Innovasjoner er avhengig av tilgang på økonomiske midler.
4. Teknologi er et uttrykk for relasjoner mellom mennesker, ideer og objekter (materielle ting).
5. Regelverk referer seg til spilleregler og betingelser for handling. Regulering former økonomisk liv, markedets aktivitet og bedriftens atferd. Regelverk kan skape barriere, men også inncentiver til innovasjon.

Kilde: forskning.no Les mer i artikkelen: Hernes, Tor, Koefoed, Anne Louise (red) 2007: *Innovasjonsprosesser – Om innovasjoners odyssé*, Fagbokforlaget.

Alle som har hatt en ide, om det er i forhold til en enkel forbedring eller en radikal innovativ ide, har støtt på følgende situasjon. Du møter en leder eller en beslutningstaker, og prøver fortvilet å få vedkommende til å kjøpe din ide. Du nøler og leter etter ord. Du blir stresset. Vedkommende du snakker med mister interessen etter 10 sekunder. Resultat: du får aldri sjansen igjen.

Jeg studerte “Corporate Entrepreneurship” på det Danske Tekniske Universitet for et år siden, og foreleserne der var anerkjente akademikere og personer som har hatt suksess med innovasjon i virksomheter. Alle de 12 foreleserne hadde en felles ting de alltid sa og gjentok og gjentok…:

For å lykkes med innovasjon må du kunne kommunisere og engasjere

Basert på dette har jeg laget en liste på hvordan du kan gå frem for å bedre få frem din ide. Første gang du møter den du vil presentere ideen for:

1. Vit hva du vil oppnå. Skal du prøve å avtalt et møte for å presentere ideen mer inngående? Ønsker du å vite hvem du bør snakke med? Vil du få aksept fra din leder om å kunne bruke tid på å jobbe med ideen?
2. Vit hvem du vil snakke med. Se punktet over.
3. Vit hva du skal si. Uansett hva du vil oppnå og hvem du skal snakke med, så er det de samme reglene som gjelder. Du har 30-60 sekunder på å få frem hele budskapet. De første 5 sekundene er kritisk for å skape oppmerksomhet. Det å presentere et slik budskap blir ofte kalt “Heistalen”. Tanken er at du skal kunne oppnå det du ønsker i løpet av en heistur. Les mer om “heistalen” på Business Know How
4. Vit hvordan du skal si det. Kroppsspråket er viktig. Vær femoverlendt. Vis at du brenner for det. Ha ekte lidenskap
5. Øv, øv, øv. Øv på denne talen til du kan den utenat. Her er det ikke rom for nøling eller å si feile ting.
6. Bli enig. I forhold til hva du ønsker å oppnå så sørg for at du avslutter samtalen med aksept. Bruk spørsmålsteknikk som gjør at den du snakker med ikke kan si “nei” eller “glem det”. Ikke spør “Kan vi ta et møte på det?”. Si heller “Når på neste onsdag passer det for et møte?”.

Når du skal presentere ideen din Nå har du gjerne fått et 20-30 minutters møte, og du skal da presentere ideen og kunne svare på spørsmål.

1. Tid er alt. Sørg for at du bruker maks 2/3 av tiden på presentasjonen. Du vil gjerne gi rom for en diskusjon etter du har presentert ideen.
2. Vær grundig forberedt, og presentasjonen skal du kunne nesten utenat
3. PowerPoint-på-speed. Skal du bruker PowerPoint så sørg for at du bruker dette som et støtteverktøy. Bruk heller bilder som illustrerer ditt budskap enn å fylle hver side med ord. Fyller du opp med tekst, så vil tilhørerne kun lese og ikke høre
4. Bruk tid på å lage en god disposisjon. Lag en god fortelling hvor du får innholdet til å høre sammen. Start gjerne med heistalen (ref over) for å skape interesse. Bruk tid på å forklare hvilken gevinst kunden og selskapet for hvis man lanserer ideen. Vis økonomien. Fortell om risikoen. Beskriv en milepælsplan. Hvis hvordan dette passer i forhold til konkurrenter.
5. Vær tolmodig. La tilhørerne komme med innspill etter du har holdt presentasjonen. Hør nøye etter. Svar korrekt. Forbered deg gjerne på spørsmål du tror vil komme. Hvis engasjement og stå-på-vilje når du svarer på spørsmålene.
6. Vær fornøyd. Uansett om du får positive eller negative tilbakemeldinger, så hvis at du er fornøyd. Det er ikke dermed sagt at du må gi opp. Kanskje du kan finpusse på presentasjonen eller ideen, og få mulighet til å presentere den igjen, enten for samme tihørere eller noen andre
7. Ikke gi opp. Det kan ta mange måneder og år før du får aksept.

Ta gjerne kontakt dersom du ønsker mer informasjon!

• “Les mer her”
• “Betingelser gjelder”
• “Gjelder 18-24″

I dag sender jeg en klage til Bergen Kino (slik at de vet hva som foregår), Filmweb (annonsen er solgt av de) og til Parkeringsklagenemda. Alt dette for 71,-. For meg er det prinsipp, men for Q-Park ville jeg tatt dette som lærdom. Jeg ville betalt de 71,- med glede og endret annonsen med en gang.

• XYZ as eller XYZ Holding as kommer ALDRI til å kjøpe noe fra dere
• Jeg vil snakke negativt om dere til alle som er interessert i å høre på

Jeg håper at dere har så pass høy forretningsmoral at dere kan ta affære, og gjøre som jeg har pent bedt om; slett oss fra deres ringelister.
________
Jeg venter i spenning på svar. Jeg lover å oppdatere bloggen når (hvis) jeg har fått svar.

1. Gå inn på http://workspace.office.live.com/

2. Registrer deg og følg oppskriften

3. Opprett et delt arbeidsområde

4. Velg ”arbeidsområde for husstand”

5. Du kan starte og bruke arbeidsområdet

6. Del med noen andre (velg ”Del” og skriv inn e-post adresse til de du vil dele med)

7. Synkroniser med Outlook Når du har åpnet og lagt til oppføringer i ”liste over begivenheter i husstanden”, så kan du synkronisere denne med din Outlook. Trykk på Outlook ikonet som vist under

Jeg har fått noen forespørsler på hvordan dette ser ut “i virkeligheten”. Jeg har derfor lagt ved to skjermbilder som viser hvordan denne felles kalenderen ser ut på Workspace (i nettleseren) og i Outlook:

Outlook Workspace